Varroa, varroa - er du der?

Medisinering av bifolkene 

Når biene trekker seg sammen og går i vinterklase, må vi medisinere dem med oksalsyre for å sjekke om de har varroamidd. 

Da vi sjekket kubene, så vi at det fortsatt er mange bier i kuben. Det tyder på sterke bifolk, og det er bra. Vi innvintrer bifolket på 10 tavler, som nå er full av for til vinterdvalen. 

 

Varroamidd (Varroa destructor) er en parasitt som angriper både voksne bier og yngel.Den skal visstnok ha form omtrent som en krabbe, ganske stor og lett å se med det blotte øye.
Som utvendig parasitt lever den både på voksne bier og biyngel, der den livnærer seg på hemolymfe (blodvæske). Det er bare voksne, parede hunner som lever fritt i bifolket. På voksne bier finnes midden som regel innkilt mellom bakkroppsleddene. Der klarer de å bite hull, slik at hemolymfen pipler ut og blir tilgjengelig for midden, skriver Norsk Birøkterlag om denne plagen.

 Her medisinerer Ida et av bifolkene våre. 

Resultat på glass

Her er altså det ferdige resultatet tappet på glass. Den er veldig god!

Nam nam!

Vi slynger og vi slynger

Slynging av honning

 

 Før vi setter rammene i slyngen, må den forseglede honningen løses opp. Ida tar grep!

Vår kurslærer Svein er så hyggelig at vi fikk lov til å komme ut til ham på Nes og låne slyngerommet hans. Det satt vi veldig stor pris på. 

Og her kommer de gyldne dråpene ut. Det var et stort øyeblikk for to glade amatører. 

Og honningen vår er kjempegod!

Nå rører vi og rører i honningen slik at den ikke skal krystalisere seg.

Honningen er i hus

Honningtyver i farta!

Min bil er lastet med honning

Fredag dro Ida og jeg til bigården vår og satte på bitømmebrett. Dette for å lure alle biene ned i 1. etasje og klargjøre veien for to frekke honningtyver.

Det fungerte helt utmerket. Da vi kom tilbake på søndag kveld, var alle biene dratt ned i yngelrommet, og vi kunne stjele med oss honningen uten for mange protester.

Neste økt nå er å få honningen opp til Svein og hans slyngerom. Det skal bli spennende å se hvor mye honning vi får til slutt.

Siden vi stakk av med honningen, får biene nå ekstra bifor til vinteren.

Ønske for neste år

Nytt hus!

Snublet over dette bilde der ute på web'en, og vi må nok legge listen høyere neste år. Søte da!

Kanskje vi skal bygge stavkirke til dem?

 I helgen hadde vi besøk av Lena Haugseth med familie. Lena måtte hjelpe til og løfte, så fikk Maiken og Marcus prøve seg som birøktere. Jeg kledde dem i Idas birøkter-drakt. Den var for stor, så de ser ut som små, søte snømenn. 

Gjesterøkter i bigården

Ingvild prøver seg som birøkter

Ingvild, datteren til våre forverter på Ulsrud, tok i går på seg birøkterdrakten og våget seg ned blant biene våre. Tidligere på dagen ble hun stukket av en da hun skulle plukke solbær. Det var med andre ord på tide å overvinne bie-skrekken en gang for alle. 

GPS-forvirring

Vi vurderte å snu kubene slike at åpningen ikke peker rett opp i fruktbærene. Etter å ha prøvd det, opplevde vi en hau med gps-forvirrede bier, så vi var nødt å snu den tilbake. Det får vente til høsten.

Ellers er det ingen svermetrang i de to kubene. Begge har fylt opp den første skattekassen med honning. De har begynt å bygge ut den andre skattekassen, og startet med å legge honning her også. Yngelkassen ser fin ut. Ingen skumle celler, og mange fine rammer med yngelleie. 

Ingvild har skikkelig taket på birøktingen. Tøff jente!

En røkteseanse og 3 stikk senere...

Værsyke bier & hylende røkter

Møt dronning Astrid. Dronningen er den store, 

rødmerkede bien. Dronningen i kube nr to heter 

Ragnhild

Etter å ha studert yr grundig, fant vi en liten luke med sol og finvær i dag. Mot slutten av stell av den første kuben, merket nok biene at regnet var på vei. Plutselig ble de illsinte, og stakk meg i fingeren og i armen. 

Vi rakk akkurat å stelle kube nummer to, før regnet begynte å plaske ned for alvor. Etter å ha pakket sammen alt utstyret, dro jeg tilbake for å dobbelsjekke at reimen var satt på. Tok jeg på meg hatten? Å nei da! Hybris står for fall, for vips fikk jeg et stikk midt på haka! 

Ja, ja, slik er en birøkters hverdag. Men tilstanden i de to kubene er bra. Begge dronningene er på plass, og det er fine yngelleier i yngelkassen. De har fortsatt godt med plass. 

I den første skattekassen har de dratt inn godt med honning. Det vi gjorde i dag var å bytte om på skattekasse en og to. Vi satte den såvidt påbegynte skattekassen rett over yngelkassen, så får de god plass til å lage mer honning. 

Dette er en tavle med forseglet honning. 

 

 

Og da tok røykeren fyr

Dronningcelle, sverming og besøk i bigården

Note to self: Ikke sett røykeren ute i vinden - da skjer dette!

Det var dog ikke det mest interessante under gårsdagens seanse. 

1.  Den svake kuben har eksplodert, og drar nå inn honning som bare det. Den har fått en ekstra skattekasse.
2. Den sterke kuben har svermerus - og det er ikke bra! Vi fant en forseglet dronningcelle, som vi fjernet. Så satte vi på en ekstra skattekasse også her. Her bør vi nok ta selvkritikk, og vi burde satt på den ekstra kassen allerede forrige gang. Men vi lærer. 
3. Spørsmålet er, hva gjør vi nå? Må vi lage en avlegger-kube? Ida får svaret på kurs i kveld. Når de først har fått svermerus, er det en fare for at de fortsetter. Da må vi belage oss på en tur til på Honningcentralen for å kjøpe inn snelgrowe-brett og det som hører til i forbindelse med svermehindring. 

Puh! Og vi som trodde vi hadde vært så flink! Ja, ja... På toppen av det hele fikk forverten et biestikk midt på nesen!

Vi fikk også besøk i bigården. Min kollega Kjersti og sønnen Filip tok seg en tur ned for å se på hva vi drev på med. Filip er en ordentlig tøffing, og våget seg på nærkontakt med biene.

Første stikk

May - Bie: 0-1

Søndag skjeddet det alle nye birøktere gruer seg til - det aller første stikket. Jeg skulle sette på dronning-gitret etter å ha gått gjennom yngelkassen da det skjedde. 

En liten bie kom i press mellom rammen og min tommen. Hun stakk gjennom hansken så brodden kom heldigvis ikke så dypt, men du som det svei! 

Jeg slengte fra meg hansken, hoppet rundt, hylte og viftet med armene. Som om det gjør biene mer rolige! Heldigvis gikk smerten raskt over, men jeg kan underskrive på at det svir noe voldsomt. Men jeg reagerte ikke, så da kan jeg vel slå fast at jeg i alle fall ikke er allergisk! 

Kube 1

Dronning funnet på tredje ramme! 

Vi flyttet to rammer med yngel opp i øverste etasje, så de bør ha god plass til å bygge ut videre. 

De drar inn honning. Fant honning med både blå, brun og rødskjær. 

Vi fjernet en del store celler, spesielt fra rammene midt inne i kuben. Vi fant ikke noe mystisk inne i dem, men greit å være føre var. 

Kube 2

Dronning funnet på andre ramme. 

Litt mindre bier i denne kuben enn den første. Men det virker som om de jobber fint. 

Vi flyttet to rammer opp fra yngelkassen, for det begynte å bli fullt her også. 

Ser at de har begynt å dra inn noe honning og ikke bare pollen. 

Noe villbygg ble fjernet fra rammekantene. 

Vi fjernet også noen store, runde celler fra denne kuben, men her var de spredt mer utover alle rammene. 

Drone på tur

Første røkting på egen hånd

Ok, å røkte bier og ta bilder samtidig er ganske vanskelig, så jeg er redd dette innlegget bare får bilde av en drone som i ensom majestet sitter på Idas hanske. Flekken du ser til høyre for dronen er bie-lort...

Kube 1

Den første kuben i åpnet var full av bier  og full av liv. De likte ikke å bli forrstyrret, og fløy rett i ansiktet mitt. Det er derfor vi har hatt!

Vi fant mye yngel, propolis og noe honning. I skattekassen var det full aktivitet, og vi satte opp en utbygd plate, og satte en ikke påbegynt plate ned i yngelkassen slik at de får plass å bygge på.
Dronningen ble lokalisert.

Kube 2

Denne var mye roligere, og ser ut som å ha litt mindre bier. Den bærer ikke preg av å være like godt utbygd.

Vi greide ikke å lokalisere dronningen, men det var mye yngel i kassen, så vi regner med at hun er der et sted.

Vi fjernet noen mystiske og store celler for sikkerhetsskyld.

Røkt av egne bier

Første birøkter-seanse

Søndag røktet vi egne bier for første gang i historien. Lærer Svein var med oss og sørget for at vi gjorde ting riktig. Vi fikk biene opp i våre egne kuber og vi lokaliserte begge dronningene. 

Vi har to sterke kuber med mye yngel, fõr og pollen. Veldig bra, og vi har satt på ekstra skattekasser på hver av kubene.

Det var fantastisk morsomt å røkte, og vi gleder oss allerede til neste gang.

Biene er endelig på plass

Biene er på plass!

I går var vi hos Svein for å hente våre to bifolk. Det ble mer dramatisk enn planlagt med torden, lyn og ikke minst regn. Bier er like værsyke som eieren av denne bloggen, så de var en smule aggressive. 

Vi fikk ikke flyttet bifolket inn i våre kuber, men vi fraktet dem i Sveins kuber til benken i hagen på Ulsrud. Her sto det en spente forverter og ventet på sine nye naboer. 

Vi håper på sol på søndag og at vi da får flyttet bifolkene over i sine permanente retro-grønne hjem. 

Biebenken er klar

På en biebenk i en lånt hage 

I går startet Ida og jeg ettermiddagen med en tur til Maxbo - alle handyfolks drømmested. 

Siden vi er blonde og blåøyde, kastet vi oss over en ung gutt og fikk hjelp til plankekutting - selv om vi faktisk var så godt forberedt at vi hadde med oss egen sag... praktiske som vi tross alt er... 

Nå står "grunnmuren" til bikubene klar iden flotte  hagen til forvert Anette på Oppsal. Nå mangler vi bare biene, som skal være på plass i starten av neste uke. 

Bienes nye hjem

Bienes nye hus er innflyttingsklar

Man lærer mye om mangt når man starter opp som birøkter. I går tilbrakte jeg og Ida kvelden med å male bikubene - kun på utsiden - og impregnere alt treverk som tilhører kuben. 

Vi valgte en retro/art deco grønnfarge, som glir lett inn i naturen. Nå håper vi biene blir fornøyd med sitt nye hjem. 

Ida og Mays bieeventy

Ida og Mays bieeventyr 2014

Dette antrekket blir uten tvil årets moteplagg! 
Min biepartner Ida og jeg har i dag hatt vår debut på Honningcentralen på Kløfta for innkjøp av alt utstyret vi trenger til å starte opp med våre to bikuber. Vi har fått en forvert med stor hage like ved Østensjøvannet.

Her lurer Ida på hvordan vi skal få plass til alt vi trenger i bilen. Vi har kjøpt inn helkasser, halvkasser, rammer, voks, toppbrett, tak, bunnbrett, brenner.... Ja, i det hele tatt. Birøktere trenger masse utstyr! 

Slik ser det nå ut i gangen hjemme hos meg. Skritt nummer to mot biedrømmen blir å male kassene og klargjøre alt til biene kommer - forhåpentligvis i begynnelsen av mai.