Vi slynger og vi slynger

Slynging av honning

 

 Før vi setter rammene i slyngen, må den forseglede honningen løses opp. Ida tar grep!

Vår kurslærer Svein er så hyggelig at vi fikk lov til å komme ut til ham på Nes og låne slyngerommet hans. Det satt vi veldig stor pris på. 

Og her kommer de gyldne dråpene ut. Det var et stort øyeblikk for to glade amatører. 

Og honningen vår er kjempegod!

Nå rører vi og rører i honningen slik at den ikke skal krystalisere seg.

Honningen er i hus

Honningtyver i farta!

Min bil er lastet med honning

Fredag dro Ida og jeg til bigården vår og satte på bitømmebrett. Dette for å lure alle biene ned i 1. etasje og klargjøre veien for to frekke honningtyver.

Det fungerte helt utmerket. Da vi kom tilbake på søndag kveld, var alle biene dratt ned i yngelrommet, og vi kunne stjele med oss honningen uten for mange protester.

Neste økt nå er å få honningen opp til Svein og hans slyngerom. Det skal bli spennende å se hvor mye honning vi får til slutt.

Siden vi stakk av med honningen, får biene nå ekstra bifor til vinteren.