Snipp, snapp, snute

Snipp, snapp, snute 

Da er alle fire bikubene våre solgt, og eventyret er over for denne runden.

Søndag morgen var det bare å komme seg opp i ørska, og dra til bigården for å møte Ragna. Ragna er selveste BYBI-sjefen. Heldigvis ønsket BYBI å kjøpe alle bikubene våre. Nå får de et godt hjem med gode birøktere som tar seg av dem videre.

Det har vært et spennende og lærerikt eventyr. Selv om dette kapitlet er over, kan det nok hende jeg tar opp birøkt igjen ved en senere anledning.

3 stikk i hode og 10 på kroppen

Når birøkt slutter å være zen og blir krig

Etter å ha hatt ferie tok jeg i dag turen bortom bikubene for å sjekke tilstanden. Jeg kom ikke så langt. Vi har en veldig aggressiv kube. Jeg fikk sjekket tre rammer før hele bikuben gikk til angrep. 

Det gikk så hardt for seg at det ble hull på beskyttelsesutstyret. Siden jeg også røktet alene var det hele en ganske skremmende opplevelse. Det stikk motsatte av zen. Overhode ikke morsomt, og nå føler jeg at jeg har vært i krigen. 

Det ble med andre ord en amputert økt. Nå ser jeg ingen annen utvei enn å kontakte Bybi og be dem om profesjonell hjelp. Dette blir enkelt og greit for mye for meg. 

Allergi og annet tull

Skrekk og gru

Da har det skjedd. En birøkters store skrekk er å utvikle allergi. Dessverre har det skjedd. Ikke med meg, men med min birøkter-partner, Ida. 

Det er veldig kjedelig for Ida, som i sommer har gått på kurs for viderekommende, og dermed kan mye mer enn meg! 

Det er også veldig kjedelig for meg. Ikke bare fordi Ida kan mer, men at jeg heretter må røkte biene alene med alt ansvar og ikke minst jobb det medfører. Det blir tunge løft alene. 

Etter å ha hatt to røkter alene, må jeg innrømme at det også er ganske stressende. To par øyne ser bedre enn et par. 

En ting er i alle fall sikkert. Jeg må skaffe en annen løsning enn røykpusteren. Enten får jeg ikke fyr på den eller så sluktner den før jeg i det hele tatt kommer igang. Helt håpløst. Da vi har røktet sammen har det gått greit, og vi har ikke hatt så mye bruk for den. Biene er jo stort sett ganske snille. 

Når jeg røkter alene, da må jeg ha noe som roer dem ned. Ellers blir både jeg og biene stressa. Det er ikke bra. Det er noen som skryter av blanding av melkesyre og vann, så jeg får prøve det. 

Veien videre

Hva skjer så med bigården videre? 

Vi kommer til å legge opp og selge biene etter denne sesongen. Jeg orker ikke å drive med birøkt alene. Til det er det for tidkrevende og for mye jobb. 

Ut sesongen nå får jeg bare prøve å gjøre det beste ut av situasjonen.

Hva er allergi? 

Her stjeler jeg fritt fra Norges Birøkterlag:

Allergi innebærer at man har en økt følsomhet mot spesielle stoff i omgivelsene, noe som kommer av en ubalanse i immunsystemet. Denne ubalansen gjør at det dannes antistoffer kalt IgE mot stoff som vanligvis er ufarlige, i vårt tilfelle bigift. Antistoffene IgE reagerer på allergenet, bigiften, og gir opphav til ulike allergiske symptomer. Kroppen må utsettes for bigift før den danner antistoffene IgE, man får derfor ikke allergisk reaksjon ved første stikk. Man kan når som helst i livet utvikle allergi mot bigift. Folk med andre allergier har en noe større sjanse for å utvikle nok en allergi enn folk som ikke har allergi. Ca 10 % av den norske befolkningen har en form for allergi.

Allergi mot bigift En systemisk reaksjon på bistikk er en indikator på at man kan være allergisk. Men man kan ikke vite om man er allergisk før man har tatt en prikktest. Dette gjøres av private spesialister eller på sykehus rundt om i Norge. Henvisning til prikktest får du fra din fastlege.

Utviklingen siden sist

Uansett, det er liv i avleggeren. Dessverre vil jeg nesten si for jeg hadde håpet å kunne slå den sammen med morkuben igjen slik at jeg slipper å ha ansvaret for fem kuber. 

I morkuben har jeg fortsatt ikke sett noe fersk yngel. Her har jeg tatt en tavle fra nabokuben med åpen yngel i tilfelle de mislyktes på første forsøk. Det kan også hende at den nye dronningen fortsatt er jomfru da det har vært dårlig vær. Hun trenger rundt 18 grader og sol for å dra ut på parringstokt. 

Leia-kuben er effektiv og drar inn honning. Den er nå snart full, og vi har ikke flere kasser igjen. Det betyr ny shoppingtur til Honningcentralen på Kløfta. 

Hvor er hanskene?

Fra 2 til 4 til 5

Vi pustet dypt og var klar for en ny birøkt. Denne gangen skal vi finne dronningen. Men først måtte vi finne hanskene. Hvor i huleste var de blitt av? Var sikker på at jeg hadde tatt dem med inn i Idas bil. Sporløst borte. Panisk telefon til Lars, som måtte ut å lete.

Så kjenner jeg at hatten ikke satt som den skulle. Så, gjett hvor hanskene hadde gjemt seg?

Kommentar fra Lars: Og dere skal finne dronningen?

Det gikk som det måtte gå. Vi lette og vi lette. Vi røyket de stakkars krekene ned i en ny kube. Planen var at de ville dronningen sitte igjen på dronninggitteret, men nei da, der var det bare droner.

Vi gjentok operasjonen. Samme resultat.

Da var det bare å iverksette plan B. 

Avlegger uten å finne dronningen

Ida har heldigvis kjøpt inn en drøss av bøker om birøkt og i en liten bok fant vi en oppskrift vi håper fungerer. 

Vi ristet alle biene opp i den nye kuben. Plasserte fem yngeltavler sammen med dem + fire nye tavler og en fortavle. Så flyttet vi avleggeren bort under epletreet. Teorien er at dronningen – i usynlig eller slanket form – befinner seg et sted nede i den. 

I den gamle morskuben plasserte vi åpne yngeltavler slik at de skal kunne lage seg en ny dronning. For alle trekkbiene kommer til å fly hjem til denne kuben. 

Om det fungerer? Gudene vet, men nå håper vi at de ikke svermer. Nå må vi bare vente og se. 

Men fem bikuber er mye for oss. Dersom begge overlever og utvikler seg fint, får vi vurdere å selge dem. 

Etter mine avskrekkende innlegg ... Noen som vil starte med bier? 

Sure birøktere og gretne bier

Barbarella i svermerus

Barbarella-kuben er i full svermerus. Vi har planer om å benytte Snelgrove-metoden, som består i å skape så mye kaos i kuben at de glemmer at de egentlig vil dra sin vei.

For å benytte denne metoden, må vi finne dronningen. Etter to øker i stekende sol - 26 varmegrader i går - har Barbarella fortsatt ikke vist sitt fagre åsyn.

Jakten på nåla i høystakken

Å lete etter en dronning er som å lete etter nåla i den berømmelige høystakken. Har hun bestemt seg for å gjemme seg, greier hun det.

Etter to røkterøkter på over tre timer, er vi to birøktere som bare er trist og lei. Vi prøver å tenke at dette er zen-meditasjon, men jeg har aldri vært god på meditasjon. Ikke har jeg spesielt tålmodig heller.

Birøkterne blir sure og sinte, og biene blir gretne og irriterte. Men med tanke på hvordan vi styrer med dem, er de forbløffende lite hissige. 

Vi har nå fått et par tips fra erfarne birøktere på Facebook, så i kveld er det på'n igjen.

Dersom noen synes bildene til bloggen er kjedelige, kan jeg avsløre at det å ta bilder ikledd full birøkterdrakt og hansker ikke er spesielt enkelt! Kanskje noen melder seg som bloggfotograf?

Drastiske tiltak i bigården

Drastiske tiltak 

Under røktingen for to uker siden fant vi ut av vi hadde en veldig svak kube. Hva skal vi gjøre med det? 

Etter å rådført oss med en erfaren birøkter og vår gamle kurslærer Svein, fikk vi noe som viste seg å være et sjakktriks. 

Svein rådet oss til å gjøre følgende: For å hjelpe den svake litt på tur, kan dere bytte plass på kubene. Trekkebiene fra den sterke vil da fly inn i det som de tror er sin kube og gjøre den svake sterke, mens den sterke får færre trekkbier.

Ida tok ansvar og dro opp til kubene mens jeg var på fylleferie i Belgia. Hun skiftet plass på Trinity (den svake) og Leia (den sterke). 

Da vi røktet i går, viste det seg at det har fungert helt supert. Dronning Trinity legger nå egg på harde livet, og vi har allerede satt på en skattekasse. 

Operasjonen satte Leia-kuben et hakk tilbake, men der er yngelproduksjonen så sterk, at det satser vi på går bra. 

Den første sommerhonningen?

Barbarella-kuben er allerede godt i gang med å dra inn honning. Fortsetter det slik håper vi på at vi for første gang kan få høstet ren sommerhonning. 

I Rey-kuben, som vi var redd var dronningløse på grunn av manglende yngel, fant vi helt fersk yngel. det gjorde to birøktere veldig glade. 

De har mest sannsynlig hatt et stille dronningskifte. Det vil si at de små damene har laget seg en ny dronning. Da vi røktet sist hadde det vært så kaldt at hun nok ikke hadde fått vært ute og parret seg. Nå er hun ikke jomfru lengre, og er i gang med å bygge opp kuben sin. 

Sesongen 2016 er i gang

Sesongen 2016 er i gang

Det har vært en hard og kald april for byens bier. De har slitt med å finne nok mat, og har ikke vært så mye ute på tur. Vi har måttet fore dem med ekstra sukkerlake, og i to av kubene er pakkveggene (isolasjonen) fortsatt på plass etter vinteren. 

Men alt er ikke helsvart. 2 av kubene - Leia og Barbarella - er veldig sterke. Godt og tykt yngelleie og full fres. Dette liker vi! Allerede neste uke regner vi med at tiden er inne for å sette på skattekasser på disse to. 

Yngelleiet i Leia-kuben er stort og fint. Masse bier og god aktivitet. Det lyde du ser øverst er droneceller.

Svake kuber etter vinteren 

To av kubene sliter mer etter vinteren. Her er det få bier, og vi lurer på om Rey-dronningen er død. Her var det lite fersk yngel, men vi satte ned en tavle med åpent yngel fra Barbarella-kuben, og satser på at de lager ny dronning - hvis de ikke allerede har gjort det, men at det har vært så kaldt at hun ikke har fått parret seg. Vi avventer situasjonen i spenning!

Det er også skrint med bier i Trinity-kuben. Her er det ferskt yngel, så de har dronning, men de sliter tydeligvis med å komme igang etter vinteren. Vi gjør ikke noe panisk ennå, men håper på fint vær fremover slik at de får bygd seg opp. 

Her ser dere hvor svak Trinity-kuben er. Vi håper den greier å bygge seg opp.