Allergi og annet tull

Skrekk og gru

Da har det skjedd. En birøkters store skrekk er å utvikle allergi. Dessverre har det skjedd. Ikke med meg, men med min birøkter-partner, Ida. 

Det er veldig kjedelig for Ida, som i sommer har gått på kurs for viderekommende, og dermed kan mye mer enn meg! 

Det er også veldig kjedelig for meg. Ikke bare fordi Ida kan mer, men at jeg heretter må røkte biene alene med alt ansvar og ikke minst jobb det medfører. Det blir tunge løft alene. 

Etter å ha hatt to røkter alene, må jeg innrømme at det også er ganske stressende. To par øyne ser bedre enn et par. 

En ting er i alle fall sikkert. Jeg må skaffe en annen løsning enn røykpusteren. Enten får jeg ikke fyr på den eller så sluktner den før jeg i det hele tatt kommer igang. Helt håpløst. Da vi har røktet sammen har det gått greit, og vi har ikke hatt så mye bruk for den. Biene er jo stort sett ganske snille. 

Når jeg røkter alene, da må jeg ha noe som roer dem ned. Ellers blir både jeg og biene stressa. Det er ikke bra. Det er noen som skryter av blanding av melkesyre og vann, så jeg får prøve det. 

Veien videre

Hva skjer så med bigården videre? 

Vi kommer til å legge opp og selge biene etter denne sesongen. Jeg orker ikke å drive med birøkt alene. Til det er det for tidkrevende og for mye jobb. 

Ut sesongen nå får jeg bare prøve å gjøre det beste ut av situasjonen.

Hva er allergi? 

Her stjeler jeg fritt fra Norges Birøkterlag:

Allergi innebærer at man har en økt følsomhet mot spesielle stoff i omgivelsene, noe som kommer av en ubalanse i immunsystemet. Denne ubalansen gjør at det dannes antistoffer kalt IgE mot stoff som vanligvis er ufarlige, i vårt tilfelle bigift. Antistoffene IgE reagerer på allergenet, bigiften, og gir opphav til ulike allergiske symptomer. Kroppen må utsettes for bigift før den danner antistoffene IgE, man får derfor ikke allergisk reaksjon ved første stikk. Man kan når som helst i livet utvikle allergi mot bigift. Folk med andre allergier har en noe større sjanse for å utvikle nok en allergi enn folk som ikke har allergi. Ca 10 % av den norske befolkningen har en form for allergi.

Allergi mot bigift En systemisk reaksjon på bistikk er en indikator på at man kan være allergisk. Men man kan ikke vite om man er allergisk før man har tatt en prikktest. Dette gjøres av private spesialister eller på sykehus rundt om i Norge. Henvisning til prikktest får du fra din fastlege.

Utviklingen siden sist

Uansett, det er liv i avleggeren. Dessverre vil jeg nesten si for jeg hadde håpet å kunne slå den sammen med morkuben igjen slik at jeg slipper å ha ansvaret for fem kuber. 

I morkuben har jeg fortsatt ikke sett noe fersk yngel. Her har jeg tatt en tavle fra nabokuben med åpen yngel i tilfelle de mislyktes på første forsøk. Det kan også hende at den nye dronningen fortsatt er jomfru da det har vært dårlig vær. Hun trenger rundt 18 grader og sol for å dra ut på parringstokt. 

Leia-kuben er effektiv og drar inn honning. Den er nå snart full, og vi har ikke flere kasser igjen. Det betyr ny shoppingtur til Honningcentralen på Kløfta. 

Hvor er hanskene?

Fra 2 til 4 til 5

Vi pustet dypt og var klar for en ny birøkt. Denne gangen skal vi finne dronningen. Men først måtte vi finne hanskene. Hvor i huleste var de blitt av? Var sikker på at jeg hadde tatt dem med inn i Idas bil. Sporløst borte. Panisk telefon til Lars, som måtte ut å lete.

Så kjenner jeg at hatten ikke satt som den skulle. Så, gjett hvor hanskene hadde gjemt seg?

Kommentar fra Lars: Og dere skal finne dronningen?

Det gikk som det måtte gå. Vi lette og vi lette. Vi røyket de stakkars krekene ned i en ny kube. Planen var at de ville dronningen sitte igjen på dronninggitteret, men nei da, der var det bare droner.

Vi gjentok operasjonen. Samme resultat.

Da var det bare å iverksette plan B. 

Avlegger uten å finne dronningen

Ida har heldigvis kjøpt inn en drøss av bøker om birøkt og i en liten bok fant vi en oppskrift vi håper fungerer. 

Vi ristet alle biene opp i den nye kuben. Plasserte fem yngeltavler sammen med dem + fire nye tavler og en fortavle. Så flyttet vi avleggeren bort under epletreet. Teorien er at dronningen – i usynlig eller slanket form – befinner seg et sted nede i den. 

I den gamle morskuben plasserte vi åpne yngeltavler slik at de skal kunne lage seg en ny dronning. For alle trekkbiene kommer til å fly hjem til denne kuben. 

Om det fungerer? Gudene vet, men nå håper vi at de ikke svermer. Nå må vi bare vente og se. 

Men fem bikuber er mye for oss. Dersom begge overlever og utvikler seg fint, får vi vurdere å selge dem. 

Etter mine avskrekkende innlegg ... Noen som vil starte med bier? 

Sure birøktere og gretne bier

Barbarella i svermerus

Barbarella-kuben er i full svermerus. Vi har planer om å benytte Snelgrove-metoden, som består i å skape så mye kaos i kuben at de glemmer at de egentlig vil dra sin vei.

For å benytte denne metoden, må vi finne dronningen. Etter to øker i stekende sol - 26 varmegrader i går - har Barbarella fortsatt ikke vist sitt fagre åsyn.

Jakten på nåla i høystakken

Å lete etter en dronning er som å lete etter nåla i den berømmelige høystakken. Har hun bestemt seg for å gjemme seg, greier hun det.

Etter to røkterøkter på over tre timer, er vi to birøktere som bare er trist og lei. Vi prøver å tenke at dette er zen-meditasjon, men jeg har aldri vært god på meditasjon. Ikke har jeg spesielt tålmodig heller.

Birøkterne blir sure og sinte, og biene blir gretne og irriterte. Men med tanke på hvordan vi styrer med dem, er de forbløffende lite hissige. 

Vi har nå fått et par tips fra erfarne birøktere på Facebook, så i kveld er det på'n igjen.

Dersom noen synes bildene til bloggen er kjedelige, kan jeg avsløre at det å ta bilder ikledd full birøkterdrakt og hansker ikke er spesielt enkelt! Kanskje noen melder seg som bloggfotograf?